Teorien bak thai massasje

Generelt sett benytter de som utøver moderne thai-massasje teorien om at kroppen er full av «lom» («luft») som er pustet inn i lungene, og som senere går gjennom hele kroppen. Massøren manipulerer vanligvis en håndfull av store «zen-linjer» ved å trykke på bestemte punkter langs de viktigste linjene. I grove trekk ser man for seg at disse zen-linjene ut fra navlen og sprer seg utover hele kroppen og ender opp ved kroppens kroppsåpninger. En av de mest sentrale delene av thaimassasje er også yoga-lignende strekninger som er skal stimulere «zen» og forflytte «lom» gjennom kroppen via en pumpe-bevegelse som samkjøres med pasientens pust.

Teorien rundt «zen» og «lom» er ofte oversatt som «meridianer» og «energi» på norsk. Det er noen overfladiske likheter med kinesisk meridian teori, men likevel er det thailandske systemet faktisk mer lik de indiske tradisjoner for yoga og ayurveda. I den thailandske tradisjonen sies det at det er 72.000 zen-linjer i kroppen. Dette er ikke noe man skal ta bokstavelig, da dette tallet er en tradisjonell buddhistisk måte å antyde at det eksisterer uendelige mengder punkter i menneskekroppen, som igjen er knyttet sammen i en uendelig og intrikat blanding av energier. Denne energien har fått navnet prana (sanskrit), chi (kinesisk) eller Palang sak (Thailandsk). Det praniske nettverket gjennomsyrer kroppen til alle levende vesen, og vibrerer i samsvar med fysiologiske, psykologiske og åndelige opplevelser. Ingen kan gi navn eller forklare alle kroppens uendelige energikretser. Ofte er det det de ti viktigste «zen-linjene» som det undervises i og som benyttes i Thailands massasjeskoler.